Nede ved Nidelven er lufta så fuktig at den legger seg som iskrystaller i flak på toppen av snøen og utenpå gjerdestolper. Dersom du tar på krystallene lager de en forsiktig rislelyd mens de raser sammen. Er det ikke vakkert?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Poesi... Natur(lig) poesi!
SvarSlett