Sceneantrekk - Er det viktig?

Sceneplagg som signaliserer røffhet og brudd med konvensjoner (design og foto: BertaSofie)

Når man står på scenen vil man gjerne ha på seg noe som står litt ut, slik at publikum husker deg med den visuelle sansen. Antrekket skal ikke se ut som noe hvem som helst har på seg, men som at man er kledd for å formidle, bli sett på og lagt merke til.

Er du musiker vil du ha noe som står i stil med musikken, som er med på å fremheve og underbygge stemningen du ønsker å skape. Det må også være noe du er komfortabel med å ha på deg, slik at det bidrar til trygghet og selvtillit på scenen. Kall det et kostyme, men ofte går tankene da til store bamsedrakter eller digre masker fra karnevalet i Rio, noe som får en vanlig norsk musiker til å rygge skremt unna. Jeg vil heller bruke det litt mindre avskrekkende ordet sceneantrekk, fordi det er et antrekk - noe man har på seg - men ikke et hvilket som helst antrekk, - det skal brukes på scenen. Det ligger en tanke bak, det skal fungere både i forhold til spillekomfort og i forhold til hvilke visuelle signaler det sender ut.

For sende ut signaler gjør antrekket enten man vil eller ikke. For en tid tilbake var jeg på en høytidelig avslutningsseremoni for et kull studenter etter seks års lange og harde studier. Det var leid inn et band som spilte mens avgangsstudentene entret salen i festkledd prosesjon, til applaus fra familiemedlemmer og venner kledd i bunad, dress og andre høytidelige plagg. Bandet som spilte derimot, så ut som om de var kledd for en dag på øvingsrommet, med slitte bukser og utvaska T-skjorter.  En kunne lure på om de hadde gått feil eller om de bare var tilfeldige musikkstudenter hentet inn fra korridoren i siste liten før seremonien. Signalene bandet sendte ut var at de ikke var forberedt, at de så på publikum som uviktige og at de var der kun for pengene sin skyld. Hadde de derimot vært kledd for anledningen, la oss si i dress (de var mannlige musikere), hadde de sendt ut signal om at de tok spillinga si på alvor, at de viste respekt for publikum og for dem som hadde leid dem inn. Noe som er en god ting (om noen skulle være i tvil). 

Sceneplagg for rockere (design og foto: BertaSofie)

Et godt sceneantrekk er et antrekk tilpasset anledningen. Dress eller skjorte og slips ville kanskje vært et bedre valg i eksemplet over, men ikke i alle anledninger. Om bandet skulle spille på en avslappet sommerfestival, og ønsket å skape et nært forhold til publikum, ville kanskje slitte bukser og T-skjorter være et godt valg, fordi signalene de da sender til publikum er  - vi er kledd som dere, vi er på likefot og vil være en av dere. Eksempelbildene viser et sceneplagg som kan fungere for sjangeren rock, der opprevne kanter og rifter henspiller på røffe miljøer, - man er ikke redd for å få seg en trøkk. Flere skjortekrager utenpå hverandre er en surrealistisk måte å illustrere brudd med konvensjoner og vedtatte regler. Plagget tiltrekker oppmerksomhet og viser at personen som bærer det er noe utenom det vanlige, en som ikke bryr seg om hva andre mener og syns.

Har du erfaringer med dette? Jeg vil gjerne høre hva du mener!